TILBAKEMELDINGER

- Gutten min har hatt skrivevegring så lenge jeg kan huske. Da han var 12 år jobbet han sammen med Petra, og denne typen skriving var morsommere enn annen skriving han har jobbet med. Han fikk faktisk skrevet mye mer enn han noen sinne har gjort. Et par latterkramper i forbindelse med skriving er også en super opplevelse for en som hater å skrive. Han har fremdeles skrivevegring, men nå har han mer tro på seg selv. Han vet at skriving kan være gøy en gang i blant og at han kan skrive korte tekster.

Elisabeth

- Sønnen min hadde alvorlig skrivevegring. Han forbandt skriving med hodepine, kvalme og fornedring, siden han hadde alvorlige synsvansker som ikke hadde blitt tatt hensyn til på skolen. Han hadde derfor sterk aversjon mot i det hele tatt å forholde seg til skrift. Derfor tok jeg ham med til Pollan. Petra viste ham morsomme bilder, og oppfordret ham til å fantasere. Han fikk raskt tillit og syntes det var gøy å være med Petra. Hun oppmuntret ham til å skrive ned historiene han laget, med passe hjelp og i passe doser så han følte seg trygg og inspirert. Nå skriver han bok, ikke en, men en serie på fem bøker. Han har fremdeles lese- og skrivevegring på skolen, men den kommer seg, og han ser nå lysere på fremtiden. Tusen takk, Petra!

Anne